Det burde være en selvfølge, men det er absolutt ingen grunn til at konsensus skal betraktes som "god" i seg selv. Sunne institusjoner bør være i stand til å legge til rette for kraftig uenighet, spesielt i tjeneste for kritisk meningsskaping knyttet til sentrale institusjonelle oppdrag. Det er utvetydig feighet og en svikt i institusjonelt lederskap når institusjonell funksjon er underordnet et "behov for konsensus".