Du vet de flashy robotdemoene som går viralt på X? Slutt å falle for dem. Humanoide roboter i dag er dyre cosplayere for 20 000 dollar. For å komme til maskiner som faktisk betyr noe, må vi forlate teleoperasjonens æra og gå inn i epoken med selvforbedrende maskiner. Slik ser jeg for meg at ting skal utspille seg, i 3 faser: Fase 1: Den smale æra (2025-2027) Humanoider er sprø. Nåværende systemer er avhengige av presise modeller av omgivelsene sine. Hvis du flytter en kopp to tommer til venstre eller kaster en skygge over en sensor, feiler roboten. I løpet av de neste 12-24 månedene vil vi se utplasseringer, men de vil være svært begrensede. Å bære esker i strukturerte lagerbygninger. Bretter klesvask (fortsatt dårlig). Lager kaffe. Økonomien her er forferdelig. En Unitree G1 som løfter 2 kg er bare en nyhet. Et menneske er billigere, sterkere og smartere. Men tidlige brukere og forskere bryr seg ikke. De vil kjøpe dem for å pirke på grensene. Denne fasen vil handle om å etablere grunnlinjen. --- Fase 2: Datasvinghjulet (sent 2026-2028) Dette er den mest misforståtte fasen. De første 100 000 humanoidene trenger ikke å være flinke i jobben sin. De trenger bare å eksistere. Vi starter fra null data. For å løse generell etterretning trenger vi volum. Vi trenger roboter som støter borti møbler, mister tallerkener og ikke klarer å åpne dører. Hver feil er et merket datapunkt. Det er da løkken strammes: Deploy -> Fail -> Samle data -> Oppdater -> Deploy igjen RLHF og simulering til real-trening vil bli rutine. Svinghjulet begynner å spinne: flere virkelige kanttilfeller fører til bedre simuleringsdata, som igjen fører til færre feil, og dermed større utrullinger....