Å gjøre noe veldig ego-sentrisk mens man gjennomgår ego-død er faktisk en av de mest edgy og kuleste tingene du kan gjøre. Det disse kritikerne ikke forstår, er at Sannheten er i alt, den er i det du gjør nå. Det ligger i dine skitne usikkerheter, ditt ønske om å prestere, ditt offentlige image. Og du lærer den leksen ingen steder tydeligere enn ved å synke ned i den minst hellige versjonen av deg selv du kan være, og så finne Den der også. Hvis du for alltid vrir deg inn i den formen du mener "bør" være i kontakt med det hellige, vil du aldri berøre lærdommen på noen meningsfull måte.