Mange mennesker har en veldig bisarr modell for teknologiske fremskritt der rike mennesker peker penger på vilkårlige problemer og vitenskapen deretter løser dem I stedet for den langsomme kumulative veksten av kunnskap, som til slutt gir forventede eller uventede praktiske anvendelser

Som et resultat antar de at eventuelle uløste problemer er et direkte resultat av rike mennesker som ikke bryr seg nok om dem, eller som aktivt konspirerer for å opprettholde dem for å tjene på ikke-løsninger

I virkeligheten er det veldig lett å ikke rette penger mot grunnforskning og veldig vanskelig å holde penger fra å strømme der det er åpenbare praktiske anvendelser, så i den grad rike velgjørere har innflytelse, er det der praktiske anvendelser ennå er veldig langt unna eller ugjennomsiktige