Om de neste 5 årene Noen spurte meg hva jeg ville ønske meg de neste 5 årene. Hvem skaper jeg for? Hva er budskapet? Jeg har tenkt på svaret mitt. Først sa jeg at jeg vil at prosjektene mine skal bygges. Jeg skaper for meg selv. Budskapet i verket er rolig. Svaret var ikke usant... men den var svært ufullstendig. Det jeg vil ha er større. Jeg vil at de fysiske verkene skal realiseres, ja, men også at fortellingene skal vokse, at skalaen skal utvides. Jeg ønsker å være til stede i samtalen, å sitte blant kunstnere hvis arbeid bidrar til dialogen om en kultur som fortsatt er under utvikling (jeg tenker stadig på bildet av gruppen surrealister i Paris som forandret kunsthistorien). Jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg bare skaper for meg selv. Jeg skaper også for de som har fulgt meg fra begynnelsen og for de tilfeldige fremmede som ser og eter går videre eller bestemmer seg for å undersøke videre. Det endelige svaret er at verket ikke bærer noe enkelt budskap, noen ganger lener det seg mot underbevisstheten, kroppen, den naturlige verden. Andre ganger er det bare en tanke i bevegelse, et stykke som ikke er fullt ut realisert. Til slutt skifter målene mine, ønskene mine endres. Men det som gjenstår er ambisjonen min om å skape, og når jeg dør, håper jeg at arbeidet som er igjen vil være helt ubestridelig.