Påtrengende tanker bombarderer folk nådeløst. Terapi og psykologi stempler det som selvsnakk, selv om det kan være demoner bak sløret, eller en rest av tokammerbevissthet. I begge tilfeller er det vesener, entiteter eller "tanker" hvis det avmystifiserer kampen som raser inni mennesket hver dag. Hvilke «tanker» er gode eller onde? Når hjelper en god tanke oss med å rasjonalisere feighet eller fører til en langsiktig ødeleggelse? Alt dette håndterer vi for å finpusse vår 🌎 dømmekraft. Kanskje et besøk i åndeverdenen ikke bør gjøres forhastet, gitt de oppgavene vi har her. Eller kanskje dette er treningsplassen og reisen blir uunngåelig for en bestemt type person.