Radikalisering defineres som en rigid forpliktelse til en ideologisk sak til det punktet at det forvrenger ens verdensbilde, skader mental helse, undergraver relasjoner eller forstyrrer funksjonen. Vi hører ofte skyld på at den økende politiske kjønnsforskjellen skyldes at unge menn beveger seg mot høyre, men hvorfor fremstiller ikke folk kvinners bevegelser mot ytterpunktene på venstresiden som problemet? Hvorfor er menn alltid «problemet»?