Må lese innlegg fra @danshipper Det resonerer dypt for meg og mitt forhold til AI, mine tanker nedenfor: 1. Vi har alltid vært verktøybyggere på jakt etter å avsløre flere sannheter og svar, samt å presse grensene for våre evner 2. Det er ikke noe endelig kart, det er ingen endelig sannhet. Det er bare reisen og søken etter svar. Det har alltid vært slik. Selv med nye verktøy skreller vi bare tilbake lag av løken, men vi kommer aldri til kjernen. Det betyr ikke at vi ikke vil slutte å prøve 3. Det spesielle med LLM-er er at det uten tvil kan være det største innflytelsesskapende verktøyet vi har produsert. På grunn av hvor umiddelbart det utvider et enkelt menneskes kapasitet, og også hvor allment tilgjengelig det kan være for milliarder av mennesker. Bull-saken for disrupsjon er enestående. Vi er i en boble, men ingen kan forutsi når den vil sprekke, fordi det ikke er noen perfekt presedens for denne revolusjonen. 4. Det er et romantisk aspekt ved LLM-er som vi elsker, som er at vi ikke helt forstår dens grenser og indre funksjoner. Spørsmålene rundt AGI og mekanistisk tolkning og styringsmodeller for å passe arbeidsflytene våre ... de er fristende på premisset for selve spørsmålet, ikke nødvendigvis svarene de avdekker. Vi kan ikke helt forstå hva vi har skapt eller hva dette kan være, og vi elsker det. Vi er lavmælt besatt av det. Det er den typen verktøybygging vi liker best fordi det presser oss til å fortsette å utforske grensene. 5. Min dypeste tro på potensialet til AI er at det forsterker potensialet til hvert menneske. Jeg har også tilbrakt hele livet mitt som @danshipper på jakt etter gode svar og sannheter: i bøker og biografier om flotte mennesker, i familie og venner, i musikk og i kunst ... Jeg har alltid sett opp og rundt på verden og stilt flere spørsmål enn jeg sannsynligvis burde. Jeg er en nysgjerrig person, og de fleste svarene tilfredsstiller ikke helt nysgjerrigheten min. Men AI vekket nysgjerrigheten min på en måte jeg ikke forventet, fordi den ga meg både svar og evner som jeg ikke trodde jeg kunne ha som enkeltperson. Det flyttet grensen for hva jeg trodde jeg kunne gjøre. Det er verdensbildet av AI som et verktøy jeg bryr meg om. Det er det jeg vil at andre skal innse. Det er det jeg vil at arbeidet mitt skal bidra til. Det har aldri vært en bedre tid å være menneske enn i AI-alderen.