Vi begrenser oss selv til vi blir tvunget til å bryte dem For en stund siden pleide jeg å tenke «jeg jobbet hardt», da var det en person som presset meg til å jobbe enda hardere – jeg trodde ikke det var mulig, men han holdt et tempo jeg ønsket å matche, så det gjorde jeg. Plutselig fant jeg et nytt nivå av produktiv innsats jeg kunne nå, og det gamle nivået ble bare standard. Dette gjelder alt i livet, vi har mentale grenser som vi normaliserer, de blir standarden for det vi gjør. Det vanskeligste er at grensene er underbevisste. Så hvordan kan du bevisst prøve å bryte dem hvis du ikke er klar over at du legger dem på deg selv? Svaret er mennesker. Alle du møter har et nytt perspektiv, ulike grenser, og utmerker seg på forskjellige områder. Når du ser hva noen kan gjøre, hjelper det deg å låse opp det nivået fordi du kan begynne å finne ut hvordan du kan komme dit også. Absorber så mye du kan, for å gjøre det må du være åpen når verden har en tendens til å gjøre deg lukket.

2 sekunder $wet

Jeg prøver å bli det jeg vil skape Jeg endrer bakgrunnsbildet på telefonen, søker etter spillelister som er stemningen, og konsumerer innhold kun rundt den tingen Besettelse = innsikt